Sofieprisen 2009

 tildeles

Marina Silva

Senator og tidligere miljøvernminister, Brasil

Årets Sofieprisvinner vokste opp i fattigdom i en av verdens utkanter og var analfabet til langt oppe i tenårene. Siden har hun som aktivist, senator og miljøvernminister brukt sitt liv på å sikre verdens viktigste naturområde: Regnskogen i Amazonas. Hennes innsats og mot – og hennes resultater – er uten sidestykke.

Marina Silva (født 1958) var miljøvernminister i Brasil fra 2003 til 2008. I denne perioden klarte hun å redusere avskogingen i Amazonas til et historisk lavt nivå. Fra 2004-2007 sank avskogingen med 60%. Hun tok i bruk drastiske virkemidler og slo hardt ned på all ulovlig skogs- og kvegdrift. Hundrevis av lovbrytere ble arrestert. Samtidig holdt hun fast fokus på å kombinere hensynet til urbefolkning og tradisjonelle skogbrukssamfunn med vern av regnskogen. Silva måtte kjempe mot sterke næringsinteresser og møtte innbitt politisk motstand, men lyktes likevel med å få med president Lula og hans regjering på massiv innsats for regnskogen.

Brasils regnskog binder enorme mengder CO2. Vern av regnskogen er et vesentlig virkemiddel for å begrense drivhuseffekten og dramatiske klimaendringer på hele kloden. I tillegg er bevaring av artsmangfoldet og det naturlige miljøet grunnleggende elementer for lokalbefolkningens og urbefolkningenes livskvalitet.

Marina Silva vokste opp som en av 12 søsken i en fattig gummitapperfamilie i delstaten Acre, helt vest i Brasil. Familien levde i praksis en slavelignende tilværelse underlagt gummibaronen. 16 år gammel (i 1974) fikk hun hepatitt og ble sendt til Rio Branco for å få behandling. Hun var da analfabet, men hadde likevel en drøm om å studere og bli nonne.

Silva arbeidet som hushjelp, lærte å lese, fikk offentlig skoleplass, tok eksamener og begynte å studere historie. Underveis ble hun påvirket av frigjøringsteologi og ideene til miljøaktivisten Chico Mendes (myrdet av en kvegrancher i 1988). Hun ble selv politisk aktivist og iherdig talskvinne for forhandling, ikke-vold, og kreative løsninger. Hun så mange av sine kampfeller bli myrdet underveis. Likevel ga hun ikke opp, fast overbevist om at grunnlaget for all sivilisasjon er bærekraft.

I 1994 ble hun med rekordoppslutning valgt til senator i Brasils nasjonalforsamling, som den første fra en gummitapperfamilie og som den yngste kvinnen noen sinne. President Lula utnevnte henne til miljøvernminister i 2003. Hun sto overfor enorme utfordringer. Miljødepartementet var svakt og isolert. Avskogingen i Amazonas akselererte og voldsomme økonomiske motkrefter, i mange tilfelle rene kriminelle, var villig til å gå langt for å hindre vern.

Likevel klarte Silva å bygge allianser og bruke lovverk og institusjoner til å snu utviklingen. Enorme områder ble vernet, mer enn 700 ble arrestert for ulovlig skogsdrift, over 1.500 selskaper som drev illegalt ble stengt, traktorer, lastebiler, eiendommer og ulovlig tømmer ble konfiskert. I løpet av hennes tre siste år i regjering var avskogingen redusert til det nest laveste nivået på 20 år. Dermed unngikk kloden utslipp av 520 millioner tonn CO2, eller 10 ganger Norges totale årlige utslipp. Amazonasfondet, som skal hindre klimagassutslipp gjennom regnskogbevaring finansiert av nasjonale og internasjonale bidrag, er også et viktig resultat av Marina Silvas arbeid. Norge er fondets første og største bidragsyter.

Marina Silva trakk seg som miljøvernminister med henvisning til ”den økende motstanden i sentrale deler av regjeringen og samfunnet”. Motstanden ble for stor etter at Silva foreslo og fikk regjeringen til å vedta en ny pakke tiltak for å hindre avskoging fordi det nok en gang var tegn til økning i avskogingstempoet. Med sin avgang viste Silva at enkelte saker er for viktige til å bli forhandlet bort i kompromisser. Hennes holdning bør være en inspirasjon for politikere verden over. Nå fortsetter hun kampen fra sin plass i nasjonalforsamlingen og har fortsatt stor innflytelse på miljøpolitikken i Brasil.

Mahatma Gandhi sa: ”Man skal aldri undervurdere enkeltmenneskets evne til å forandre verden”. Marina Silva bekrefter Gandhis tese.

Marina Silva får Sofieprisen for sitt mot, sin kreativitet og sin evne til å bygge allianser, men først og fremst for sine resultater i kampen for å verne regnskogen i Amazonas. Hennes innsats for å trygge en bærekraftig forvaltning av den kloden vi bor på, er en inspirasjon for oss alle.